Hvordan ønsker de eldre å bo i fremtiden?
Hvordan ønsker de eldre å bo i fremtiden?
Fem år har gått siden Prognosesenteret sist spurte de eldre hvordan de ønsker å bo. Nå skal vi undersøke om erfaringene fra pandemien, økt fokus på fellesskap og et endret boligmarked har påvirket synet på hva som er et godt sted å bo.
Fem år har gått siden Prognosesenteret sist spurte de eldre hvordan de ønsker å bo. Nå skal vi undersøke om erfaringene fra pandemien, økt fokus på fellesskap og et endret boligmarked har påvirket synet på hva som er et godt sted å bo.
SWITCH SECTION
Som en del av vårt Future Living-konsept gjennomførte Prognosesenteret i 2020 en større undersøkelse blant personer over 60 år. Målet var å forstå hvordan denne målgruppen ser for seg fremtidens boliger, og hvilke behov og ønsker som preger dem når de tenker på et godt sted å bo.
Resultatene fra den gangen viste at omtrent halvparten av de over 60 år så for seg å bli boende i sin nåværende bolig resten av livet. Alder spilte imidlertid en tydelig rolle: Blant dem mellom 60 og 64 år var det færrest som ønsket å bli boende permanent.
I dybdeintervjuene kom det frem at mange var opptatt av å flytte i rett tid – før man blir for gammel, og før valgmulighetene snevres inn. Selv om de fleste oppga at de i liten grad opplever utfordringer i dagens bolig, uttrykte flere et ønske om å planlegge for fremtiden mens de fortsatt har overskudd og kontroll over beslutningene.
Deling og fellesarealer – en balansegang mellom privatliv og fellesskap
Resultatene fra undersøkelsen i 2020 viste at deling av fellesarealer skapte delte meninger blant de over 60 år. Over halvparten var den gangen negativt innstilt til å dele innvendige fellesområder eller fasiliteter med andre beboere eller naboer. Rundt en fjerdedel var nøytrale, mens 17 prosent uttrykte en positiv holdning til slike løsninger.
Forskjellene mellom gruppene var små, men kvinner var noe mer positive (22 prosent) enn menn (14 prosent) til å dele innvendige fasiliteter.
Når det gjaldt utvendige fellesområder, som for eksempel takterrasse, hage eller drivhus, viste funnene et mer positivt bilde. Her var de eldre langt mer åpne for deling. En tredjedel svarte at de likte tanken på å dele slike uteområder, mens litt over en fjerdedel var negative. Den største gruppen – 36 prosent – var verken positive eller negative, noe som tyder på en viss usikkerhet i målgruppen.
Et annet interessant funn handlet også om hvilke naboer man foretrekker. Resultatene viste at det var omtrent like mange som ønsket å bo blant naboer i samme livsfase som seg selv, som de som foretrakk et nabolag med en større variasjon av mennesker.
Sett i sammenheng med dybdeintervjuene og tidligere undersøkelser, som for eksempel Boform, tyder funnene på at de eldre faktisk er mer åpne for et mangfoldig naboskap enn yngre aldersgruppe.
Hva har endret seg siden sist?
Det har nå gått fem år siden Prognosesenteret sist spurte de eldre hvordan de ønsker å bo. I løpet av denne tiden har både boligmarkedet, teknologien og samfunnets holdninger til deling og fellesskap utviklet seg – ikke minst som følge av pandemien og økende fokus på sosial bærekraft.
For å finne ut hvordan preferansene har endret seg, skal vi i løpet av fjerde kvartal gjennomføre en ny og oppdatert undersøkelse blant de eldre. Her vil vi se nærmere på hvordan de eldre i dag vurderer spørsmål knyttet til boform, tilgjengelighet, fellesløsninger og livskvalitet, og om og hvordan resultateene har endret seg siden 2020.
Future Living er en del av Prognosesenteret Consumer Insight, som gir innsikt i hvordan mennesker lever og ønsker å bo i og rundt boligen – både nå og i fremtiden. Les mer om Future Living her!
We recommend using an image less than or equal to 170 X 170
Andreas har flere års erfaring fra analysearbeid innen både privat og offentlig sektor, med fokus på forretningsutvikling gjennom forbruker- og kundeinnsikt. I Prognosesenteret jobber han som Manager of Customer Insight.
